fredag 29. oktober 2010

Vanntett betyr ikke alltid vanntett!

Mange produsenter opererer med mange forskjellige uttrykk for å si at klokken tåler vann; vanntett, vannbeskyttet, ”water proof”, ”water safe”, ”Splash safe”, ”water resistant” bare for å nevne noen. Men hva betyr alle disse uttrykkene? Selv om det står at klokken er vanntett er ikke dette alltid tilfelle i den sammenhengen vi tror. I de senere år har klokkeprodusentene kommet frem til en viss standard for å vise hvor vanntett en klokke virkelig er. Klokkene blir i dag trykktestet for å se hvor vanntette de er. Trykket er målt i atmosfærer (ATM/atm) og/eller gitt som et mål på lengde i meter hvor 1 atm = 10 meter (M/m). Men ikke la deg lure. Dette gir ikke en indikasjon på hvor mange meter uret tåler å bli dykket med under vann, men lufttrykket brukt i testene.


Så hvor ’vanntett’ er klokken?

Ikke merket (på klokken eller bruksanvisning)                 IKKE VANNTETT. Klokker som ikke er merket bør ikke komme i kontakt med vann eller fuktighet. Dette finner man som regel på designklokker som er ment til å brukes over korte perioder ved spesielle anledninger. Kan til og med få problemer med normal svette.

1 atm/ 10 meter              IKKE VANNTETT. Klokken har som regel en tynn pakning i krone og baklokk som gjør klokken støvbeskyttet, men må brukes forsiktig når det gjelder fuktighet da dette lett kan trenge inn i klokken. Overdreven svette bør unngås (ikke tren med klokken).

3 atm/30 meter               VANNBESKYTTET. Disse urene er som regel merket med ”water resistant”, ”splash safe” etc . og skal kunne tåle å få vannsprut og regn på seg ved normal bruk over korte perioder. Disse klokkene er ikke anbefalt å bruke når du dusjer, bader, tar oppvasken, vasker bilen eller lignende, selv om de skal kunne tåle dette ved korte perioder.

5 atm/50 meter               VANNBESKYTTET. Hvis det står at klokken tåler 5 ATM eller 50 M skal uret tåle ganske mye vann uten at dette skal trenge inn i uret. Du skal kunne dusje og bade med klokken på. Uret skal også kunne tåle å bli brukt ved bading på grunt vann i sjø eller ferskvann hvis man glemmer å ta den av. Bare husk å skylle klokken godt etter badeturen for å få bort salter og sand (da disse kan ødelegge klokken).

10-50 atm/100-500 meter VANNTETT. Disse urene er de eneste vanntette klokkene og skal fint kunne brukes ved surfing, snorkling eller andre bruksområder hvor klokken vil kunne være under vann i lengre perioder. Skal man på lengre dykketurer hvor man benytter gassflasker er det anbefalt å kjøpe ur som er beregnet for dykking da disse har andre tillegskrav.

KONDENS           UANSETT hvor vanntett en klokke er, vil det alltid være fare for å få kondens i uret. Vann i gassform (damp) har mye mindre tetthet enn vann i væskeform og kan lett trenge inn i klokken ved for eksempel hurtig eller høye temperatursvingninger samt dårlige pakninger. Det vil oppstå duggdråper på innsiden av glasset hvis du har fått kondens i klokken. Dette vil ikke gå vekk av seg selv og man bør straks problemet er oppdaget gå til en urmaker for å få ut kondensen og ikke skade klokken ytterligere. Et ur som har fått kondens vil kunne bli totalskadet etter kort tid hvis man ikke får gjort noe med det.

Så man bør aldri sitte med klokken i en badstu eller bruke den i varme boblebad. Man bør heller aldri la uret bli liggende i solsteiken (bl.a ved soling) for så å hoppe uti kaldt vann eller stikke hendene i en kald fryser. Ved hurtig temperatursvingning oppstår et undertrykk i klokken som vil suge inn vanndamp og kan forårsake kondens.

En klokke er uansett så vanntett/vannbeskyttet som gummipakningene tillater det. Kroppsvarme, brukstemperatur og kroppssvette vil over tid bidra til å tørke ut og forvitre pakningene og gjøre uret mindre vanntett/beskyttet. Det er derfor anbefalt at man går til en urmaker for å få pakningene sjekket og smørt eller byttet ut ved jevne mellomrom. Hvert 2-5 år bør man få pakningene totalt utskiftet alt etter hvor mye man benytter klokken.

Så hvis man følger klokkeprodusentens anbefalinger samt har en viss forståelse for hva vannbeskyttet/vanntett betyr, og følger opp med en god vedlikeholdsprosedyre, vil man kunne får mange gode år ut av et ur.

Husk å stille klokka!


Søndag 31. Oktober skal klokkene stilles 1 time tilbake og vi normaliserer tiden. Sommertiden er forbi. Men hva er grunnen til at vi alltid stiller klokken 2 ganger i året? Har det alltid vært sånn? Har det noe for seg?
Vi stiller klokken til sommertid, en time frem i forhold til normaltid. Dette ble opprinnelig benyttet for å kunne dra nytte av 1 time med ekstra lys, og for å kunne spare på energiforbruket. I de senere år er nok energisparing en mindre grunn i industriland. Sommertid ble allerede beskrevet så tidlig som på 1780-tallet, men ble ikke benyttet før under første verdenskrig av Tyskland. I Norge har man benyttet sommertid i enkelte år og perioder siden 1916, men vi har nå flittig stilt klokken til sommertid og tilbake igjen hvert år siden 1980.

Sommertid praktiseres i mange land og da spesielt land i tempererte soner, men hvordan dette i praksis har blitt benyttet har vært opp til hvert enkelt land. I 1996 ble EØS og EU-landene enige om en felles norm hvor sommertiden skulle gjelde fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. I dag er det kun Island i Europa som ikke stiller klokkene sine.

Så den siste søndagen i Mars stiller vi flittig klokken MOT sommeren og får en time ekstra nattesøvn hvor vi på den siste søndagen i Oktober motvillig stiller klokken en time TILBAKE til sommeren og ergrer oss over for lite søvn. Hvorvidt denne klokkestillingen har noe for seg og hvor sunt det er for den biologiske klokken skal vi ikke uttale oss om. Ei heller skal vi skal vi diskutere de 100-talls mennesker som hvert år kommer for sent eller tidlig på jobb, skole eller avtaler mandagsmorgen etter den siste søndagen i Mars eller Oktober, selv om det nå er klare regler for når klokken skal stilles.

Men hva synes DU om å stille klokken 2 ganger i året?

onsdag 6. oktober 2010

Nooka i Norge!

Nooka klokkene er et resultat av tankevirksomheten til designeren Matthew Waldman. Denne tankevisksomheten startet i 1997 da Matthew var en tur i England og så en veggmontert klokke og ble overbevist om at det måtte da finnes en bedre, mer intuitiv måte å avlese tiden på. Som tenkt så gjort. Kort tid etter hadde han 5 skisser på en lokal cafeserviett som ble til de fem designene som vi i dag kjenner som Zen V(ertical), Zen H(orisontal), Zot, Zoo og Zirc.
Et par år etter kom navnet Nooka på banen. Navnet Nooka kommer fra den lokale dialekten/aksenten i New York for å uttale en "New Yorker". Men navnet fokuserer også på ordet "New" og  nu i "Nuclear" (kjerne) for å uttrykke nookas kjerneverdier som nyskapende. Alt kom sammen i 2005 og innen 2008 hadde Nooka skapt seg en enorm popularitet som både tok kjendiser og vanlige folk med seg i dragsuget.

Nooka har siden den tid bare vokst og har samarbeidet med utallige kjente og ukjente designere, artister og varemerker for å kunne gi unike design på klokkene sine. Designklokker med et unikt uttrykk, men til en pris som alle kan smile av. Urverk.no er stolte av å være den eneste offisielle forhandler av Nooka i Norge.


Klokke eller ikke klokke?

I mange år har klokken vært gjemt unna, da de fleste har en mobil som tilfredstillende viser den tiden man trenger. Denne trenden ser ut til å ha snudd de senere år. Det er ikke lenger nok å ha tiden i lommen på mobilen, men den skal også være på hånden eller rundt halsen atter en gang. Armbåndsuret er ikke hva det en gang var da den skulle jevnt og trutt vise tiden og helst vare livet ut. Uret har blitt så mye mer..... I dag er kanskje ikke tiden den viktigste faktoren, men blitt mer som en bonus. Et armbåndsur eller kjedeur skal fortelle noe...fortelle noe om deg som person....litt av din personlighet. Og det er ikke uvanlig å ha mange klokker som man skifter etter humør, antrekk, gjøremål eller begivenhet.

Klokka har blitt et moteikon, et statussymbol, et uttrykk, en trend, en livsstil, et tilbehør. Kjært barn har mange navn som noen en gang så klokt sa. Det finnes et hav av ulike design, former og farger der ute på ulike klokker som alle har til felles å vise deg tiden, men det er som regel det som er rundt som folk er opptatt av. På urverk.no har vi prøvd å ta inn et variert utvalg av klokker som de fleste vil kunne like, og som vil nettopp kunne gi det inntrykket man vil videreformidle. Men spørsmålet er.... Bruker du klokke fordi det er kult eller praktisk?

lørdag 2. oktober 2010

Velkommen

Vi vil gjerne ønske alle som har tatt seg en tur innom bloggen til Urverk.no velkommen. Vi vil jevnlig prøve å oppdatere bloggen med nyheter, tilbud, informasjon og annet snacks som måtte dukke opp.